Nordmørs-slekter

Nordmørs-slekter

lørdag 30. juni 2012

Utsikt fra Utistu - Ind-Reiten


Innerst på fylkesvei nr. 351 ligger gardene Oppistu og Utistu - Ind-Reiten. Her er det min slekt på far siden kommer fra. Min bestefar Lars Martinussen Indreiten overtok garden Oppistu etter sin far i 1909. Lars giftet seg med enken Marit Gundersdatter Vullum fra Stua - Ytre Vullum i 1912. Lars ble da gardbruker på Stua - Ytre Vullum, og solgte da Oppistu - Ind-Reiten til sin halvbror Martin Martinussen Indreiten.
I 1909 overtok Johan Martinussen Indreiten garden Utistu - Ind-Reiten. Johan var en bror til min bestefar.
I bilde over ser en Utistu i forgrunnen, og en kan se fjøset og revegardene på Oppistua.


Bilde over er tatt fra Utistu - Ind-Reiten. Det viser Halsafjorden med Tustna i bakgrunnen. Halsa-halvøya til høyre og Straumsnes til venstre. På fjorden kan en skimte fergen som går mellom Halsa-Kanestraum.
Bildene er tatt i august 1977.

Min e-post adresse er: hindreiten@gmail.com


torsdag 21. juni 2012

Vullumsdalen:


Jeg har fått endel "tilskuere/følgere" fra USA som er innom bloggen min. Mange av disse har slektninger i Halsa og ellers på Nordmøre. På grunn av dette har jeg, og kommer jeg i tiden fremover til å legge ut bilder fra Halsa og muligens fra andre steder på Nordmøre. De fleste bildene jeg har, er fra Halsa. Har planer om en tur til disse kanter av landet i løpet av sommeren, så da får jeg prøve å få tatt noen flere bilder fra andre steder også.
Dagens bilde er tatt i nærheten av Valen. En ser ned på seteren til Nistu - Ytre Vullum. Denne seteren ligger i Vullumsdalen. Har innslag fra dette området før på bloggen min. Omtrent rett bak seteren, bak lia ligger vannet Tjørnråa. Der var det godt med ørret på 1950-60' tallet, og vi var der flere ganger å fisket. Bekken som renner ut av Tjørnråa renner ned i Megardsvannet, og det blir da til venstre på bilde bak lia.

Min e-post adresse er: hindreiten@gmail.com



mandag 18. juni 2012

Sommer:


Det nærmer seg Sankthans, og for ca. 50 år siden var dette tiden for å få slått gresset. Den gang var det mange som tørket det på hesjer. Det er forskjellige tradisjoner for hvordan man hesjer, noen bruker hendene og rive, andre bruker høygaffel. Alt etter jordbunn og nedbørsmengde, må hesja støttes opp med skråstilte staur som blir surret fast til de loddrette. Den må også forankres i begge ender til tunge steiner, trær eller godt nedslåtte påler. Under hesjinga bruker man gjerne traktor med høyvender eller silosvans for å samle gresset langs hesjene. Tidligere brukte man hest og sleperive. Etter at graset er tørt kalles det høy.
I dag ser det ut til at det går mest i rundballer, så det er lenge mellom en ser hesjer. Før rundballene brukte gårdbrukerne siloer til gresset. Både silo og rundballer er ikke så avhengig av været. Når en skal tørke gresset på hesjer, så er det en fordel med både sol og litt trekk i luften.
Hvor lenge gresset blir hengende på hesjene er avhengig av været. Høyet må være tørt før det blir fraktet inn på låven. Er det ikke tørt nok når en får det inn på låven kan det "gå varmgang" i det. I verste fall kan det da oppstå brann.
Bilde som jeg viser her er fra garden jeg vokste opp på i Halsa. Bilde er tatt i 1980, og det er vel en av de siste gangene at alt gresset ble hesjet på garden. 

Min e-post adresse er: hindreiten@gmail.com



onsdag 13. juni 2012

Tingvoll?


Er det noen som kjenner igjen dette huset. Bilde kan vel være tatt en gang på 1940-tallet.
Personen som sitter på trappen i forkant er min mor Olaug Margrete Solli. Ho er født og oppvokst i Torjulvågen, og av den grunn mistenker jeg at bilde kan være tatt i Tingvoll et sted.
Hvem de andre damene er vet jeg heller ikke. Tar gjerne imot informasjon om sted og personer.

Min e-post adresse er: hindreiten@gmail.com

fredag 1. juni 2012

SØNDAGSTUR PÅ 60-TALLET:

Etter den andre verdenskrig var det et stort gjenoppbyggingsbehov i Norge og det var begrenset mengde utenlandsk kapital. Mange politikere betraktet bil som et unødig luksusgode, så de innførte bilrasjonering slik at kun personer med et betydelig behov for bil fikk kjøpetillatelse. Bilrasjoneringsordningen opphørte 1. oktober 1960, noe som ga et stort oppsving av bilsalget.
Min far var landpostbud, og kjørte den gang posten på vestsiden av Halsa-halvøya. Det var ikke vei helt rundt den gang. Han var så heldig å få bilgodtgjørelse gjennom jobben slik at han kunne kjøpe bil. Den første bilen han kjøpte var en Commer Cab (Se bilde under). Dette var en varebil fra Engeland. Før dette kjørte han posten med en motorsykkel. 


Dette var en to seter, men etter ett eller muligens to år så kunne den bygges om til stasjonsvogn. Det var da søndagsturene tok til. I 1963 byttet far ut Commer'en med en Ford Cortina. Søndagsturene ble hyppigere og lengre. Mange av turene gikk mot Surnadal. Etter som man ble eldre ble ikke turene like spennende lenger (savnet kameratene som ikke var på tur), men en måtte være med likevel. Heldigvis så var det bare på sommeren disse turene foregikk.  
Under er et bilde fra en av de siste turene jeg var med på (1964-65).


Fra venstre: Helge Indreiten, Ivar Vullum, Odd Gunnar Indreiten og min far Gunnar Indreiten.

Min e-post adresse er: hindreiten@gmail.com